Jeg skal bære over alle “herre dussan” og andre lekkerbiskner som antyder manglende forstand, jeg la vel strengt tatt opp til dem med min “poppycock!” ;)

Og får komme tilbake til deg på resten senere.

Elisabeth Dahl: Jeg får komme tilbake til deg også senere rundt antakelsene av min ideologi – tror muligens du forveksler min ideologi med ren sosialisme. ;)

Mørk, bortsett i fra helt på slutten av ditt innlegg, er vi langt på vei enig i den samme epi krisen, bare med den forskjell at du detaljerer i langt større grad enn jeg hadde til hensikt.

Olsen, en ting er sikkert, jeg har aldri og vil heller aldri antyde at du mangler forstand, snarere tvert i mot! Hvor vi skilles, er vel heller hvordan vi igjennom livet har bearbeidet den informasjon vi har tilegnet oss. Faktisk talet, selv om vi nok ideologisk i politisk forstand har et forskjellig utgangspunkt, har du i alle fall vært en av de som til nå det har vært en fornøyelse å “krysse klinger med”. I min ungdom lærte jeg at, selv om man sloss så fillene fyker, både i skisporten, på judomatten og i bokseringen at man bør holde seg til “the rules of the game”. Om kampen ender med vinn, uavgjort eller tap, er et shake hands" bedre enn surmuling. Til nå ser det ut til at du hører til den kategorien og det har jeg respekt for.

Beklager, men jeg glemte i farten en liten kommentar til Elisabeth Dahl som berømmer den satiriske Odd Eidem. Finn frem Eidems bok “Flaskepost, flanerier”. Olsen, der finner du på side 233 en historie Eidem kaller “Eventyr.”
Denne satiren beskriver filosofisk den “store” forskjellen mellom deg og meg.

Når jeg leser innleggene til Oddvar Mørk og Anbjørn Lie blir jeg mer og mer bevist på hva som skremmer meg med den sosialistiske tankegangen. jeg er ingen politiker, men jeg har stemmerett og jeg har barn og barnebarn som forhåpentlig får bo i et fritt og selvstendig Norge.

Det er et par punkter i Anbjørn Lies innlegg som får brikkene til å falle på plass for meg. Jeg forstår nå at jeg er verdi konservativ og ingen materialist. Jeg tror vi må bygge vår politikk på tidligere generasjoners erfaring, rette opp og videreutvikle, forkaste der vi er kommet lenger, men ikke rive ned grunnmuren som er bygget på erfaring i vår kultur.

Tyste samfunnet der alle skuler på hverandre og sågar angir hverandre skaper et utrygt, menneskefiendtlig og iskaldt samfunn og det skremmer meg.

At vi stadig skal jobbe i grupper og aldri selvstendig, og aldri utfordre oss selv individuelt, gjør oss ikke beviste på egen verdi og heller ikke på andres. Vi lærer heller ikke å ta ansvar for egne handlinger.
At en ikke skal få lov til å se opp til noen, utfordre noen på egne vegne gir ingen tilfredsstillelse eller stolthet. Utdannelse er ryggraden i et samfunn.

Jeg føler at vi har oppnådd frihet under tvang i Norge. Minoritetene, de annerledestenkende blir altfor lite tatt hensyn til i vårt samfunn.

Asbjørn Lie, du har viten og fatte-evne. Jeg leser dine innlegg med stor interesse og har respekt for din måte å tenke på, og jeg lærer masse.

Ja,vi har det bedre materielt i Norge enn i mange, mange andre land. Når vi så nå er mette i maven, skal vi da holde kjeft? Finnes det ikke fler behov?

Alt er så såre vel i Arbeiderpartiet. Kritikk over elendig helsestell, utgamle skoler og stor mangel på eldreomsorg er ikke aktuelt og innrømme, de er best og hvis ikke de får sitte i regjeringsposisjon, går alt fryktelig galt.

Ingen regjering har godt av å sitte for lenge i posisjon. Det blir de late og arrogante av.
Vi trenger nytt frisk blod uansett hvilket borgerlig parti som får prøve seg.

Før dette innlegget har jeg tenkt lenge og prøver kun å holde meg til de større linjene uten å gå for mye inn på detaljer.

Elisabeth, du er tydeligvis en drømmer full av forventninger og følelser. Din tro på individualisme samt fravær av egoisme og misunnelse betyr vel egentlig at du bør flytte til på ei øde øy, alene med deg selv.

Hvis du er veldig heldig kan du kanskje ta med deg noen gode venner som du er 100% sikker på.

Dessverre er ikke den verdenen vi nå en gang lever i (7 mrd.av oss) så utopisk rosenrød som det du egentlig ønsker deg (hvis jeg har forstått deg rett?). Når du er kritisk både til vårt helsestell, skoleverk og omsorgsapparat, er det nå en gang slik at å gjøre alle fornøyde på alle plan er en umulighet. Kunne det være et bedre alternativ at man gikk tilbake til den tiden da familien selv tok vare på hverandre, fra vugge til grav?

Menneskene vi lever sammen med er veldig forskjellige og du med ditt sett av verdier vil sikkert før eller siden komme i konflikt med andre som har et helt annet verdisyn og som gjerne vil prioritere sine interesser.

Det samfunnet du søker å finne vil sikkert være et godt samfunn, ikke bare i dine øyne men også i en del andres øyne. Problemet vil nok være å få til dette i praksis.

Kan ikke i farta se et eneste parti som vil være i stand til å matche dine behov.

Det eneste jeg kan tenke meg som kan komme i nærheten av hva du ønsker må evt. være små etniske minoriteter som lever isolert fra dagens sivilisasjon og derved ennå ikke er blitt globalisert.

Hvis du er religiøs kan du kanskje søke trøst der.

Har jeg lest deg fullstendig feil, ber jeg meget om unnskyldning.

Jeg forstår deg ikke, Elisabeth. Snakker du om Norge?? Jeg er født og oppvokst i Norge, og har bodd her nesten hele livet. Under vekslende politisk farge på regjeringer, men uten at det har skapt de store forandringene, hverken for samfunn eller enkeltindivid. Du føler at vi har oppnådd “frihet under tvang”, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen, forstår heller ikke hva du mener med uttalelsen.

Et tystersamfunn? Jeg kjenner meg ikke igjen der heller. Naboene til den meget omtalte ABB fikk indirekte kritikk for at de IKKE meldte fra om det de syntes var en merkelig form for gårdsdrift. Bare ett eksempel . . .

Når har du følt deg kneblet og tvunget til noe? Når har du blitt hemmet i å handle etter din egen frie vilje?

Arbeiderpartiet, som ser ut til å få skylden for det meste, fører ingen sosialistisk politikk, den kan knapt kalles sosialdemokratisk lenger. Høyre og Arbeiderpartiet hadde fungert godt sammen i regjering, tror jeg.

Jeg forstår at Anbjørns og din agenda er å legge til rette for FrP-politikk. Greit det, men et FrP i posisjon må også sørge for at samfunnet fungerer. Og det fungerer best som en slags «maurtue» hvor så mange som mulig trekker lasset sammen, arbeider i fellesskap. Dette utelukker slett ikke de store individualistene og nyskaperne under noe politisk styresett som er aktuelt for oss.

Dette er helt utrolig! Den ene kaller meg en drømmer og den andre tror jeg ikke er norsk! Ikke på et eneste punkt får jeg noe motargument.
Enten er dere hjernevasket eller så evner ikke jeg å formidle til dere. Merkelig igrunnen, for jeg har vanligvis ikke problemer i så måte.
- bare for å opplyse om en ting, jeg er ikke religiøs!

Veldig bra Elisabeth Dahl : D Nå har jeg bare hoppet hit og dit i kommentarene, litt daglig, sånn sporadisk, mye å lese : D
Det er nok mange som deler samme syn og verdier som deg Elisabeth Dahl. Og er vettskremt over utviklingen AP og andre sosialister indoktrinerer folk med. Lokking og luring, og falskhet, løgner, og med makt, med pressmiddel, og håning av de som ikke “er likedan som dem”, sånn skal en del av befolkningen – særlig de som ikke følger med og ikke leser aviser – skremmes til å stemme på AP – AP som verken ser eller hører på befolkningen – som ikke ser fattige og deres behov – som ikke ser ungdommen – og deres behov – verst er det for syke og eldre mennesker – ja, vi kan ramse opp flere dopapirruller med negativitet – og sånne mennesker stemmer ikke jeg på. Jeg får grøss når bare noen nevner AP.
Hva nå mitt lille land… Sukk. Det går an å få det sukkersøtt selv om det egentlig er surt som eddikk og verre.

P.S. Jeg er veldig glad i Wergeland, Amalie Skram, Arne Garborg, Bjørnson, Ibsen, Kjelland, Bjørnebo, Sandemose – En flykning krysser sitt spor har jeg lest flerfoldige ganger, En sjømann går i land… Ja, alle de gamle dikterne våre er bare helt fantastiske : D Så at dikterne våre var nevnt… De har mye å gi og lære oss : D

Herlig Kari Brevik, nå skjønner jeg at jeg ikke er “gal”!
Skulle akkurat til å laste ned denne. bare i desperasjon å forklare hva jeg mener med tyste samfunnet ;)

“kneblet og bundet” følte jeg meg den gangen jeg jobbet for Staten og nektet å melde meg inn i LO. Jeg var så naiv at jeg trodde jeg kunne bruke advokat hvis jeg skulle trenge det, og få trekke utgiftene av på skatten! Jeg sluttet i den jobben.

Jeg sa ikke at jeg ikke trodde du var norsk, Elisabeth, det tror jeg så absolutt. Men jeg har vanskelig for å forstå at vi virkelig kan ha vokst opp i samme land, og fått så diametralt motsatte oppfatninger av det.
Jeg sa i innledningen min at jeg ikke forstår deg, og det gjentar jeg. Jeg kan heller ikke se at du kommer med noen argumenter – da er det vanskelig å argumentere imot.

Jeg tror vi lar det ligge med det. Odd Eidem kan vi diskutere en annen gang!

Å være en drømmer Elisabet, skal du ta som et komliment : D Drømmere og folk som har visjoner og fantasi, og som kan filosofere og har et godt menneskesyn i tillegg er veldig koselige og interessante mennesker å snakke med og å være sammen med, og barn synes sånne mennesker er veldig spennende : D Hvis samfunnet hadde hatt flere politikere som hadde de egenskapene kunne en se litt lysere på framtiden : D

Jøss… Sitat fra regjeringens side som du henvendte til:
Bekymret for noen?
Om radikalisering
Bekymret for radikalisering?

Hvis du er bekymret for at noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det, kan du kontakte politiet for råd og veiledning.

: D Bare meld meg med det samme. Jeg kan nok virke ganske så radikalisert i tankegangen : D Men så stemmer jo jeg Rødt ved kommunevalget.

Tusen takk Kari Brevik:) Ja, du har nok rett, jeg er både en drømmer og med bena godt plantet på jorden. Uten drømmer, blir livet kjedelig. Jeg har opplevet mye og vært i mange forskjellige miljøer. Jeg bryr meg nok mer om mennesker både små og store, enn penger. Jeg begynner å bli gammel. Ting blir mindre og mindre verdt.
På tross av dette, føler jeg et strekt ansvar både for barn og barnebarn. Jeg synes også det er uendelig trist å se hva som skjer idag. Ytringsfrihet osv. er uendelig viktig for meg.

Mostly R, du leste mitt overstående innlegg og viser en total arroganse med å sette folk inn hvor det ikke har noen sammenheng og diskusjonsverdi.
Sitat: Jeg forstår at Anbjørns og din agenda er å legge til rette for FrP-politikk. Greit det, men et FrP i posisjon må også sørge for at samfunnet fungerer.

Sannheten, “Mostly Riv ruskende gal” du har ikke peiling på hva jeg forsøker å legge til rette for. Din debatt teknikk er sjenerende ufin, du bare vaser ut av deg antagelser du ikke har noen som helst belegg for. Frank Olsen og jeg har ulike meninger, men diskuterer sak, hvilket jeg respekterer.

Det er mulig at FRP og jeg har den samme mening i enkelte saker, men at jeg også har den samme mening som SV i noen ting, betyr ikke at jeg forsøker å legge til rette for dem i å vinne et valg. Du har ikke peiling på hvilket parti jeg vil stemme. Foreløpig har vi hemmelige valg i Norge og tvinger ingen til urnene med trussel om bøter. Kanskje jeg ga regjeringen en ny ide om å berike reisekassene sine.

Dessverre er jeg hissig nok til å la meg provosere av skvalder og bidrar derfor selv til å senke diskusjons nivået ned til ditt nivå. Ernest Hemingway sa det veldig godt:" Her sitter jeg i husets minste rom og leser din kommentar, snart vil den være bak meg". Og det Mostly R, vil være hva i alle fall jeg vil gjøre med dine kommentarer i fremtiden hvis du ikke holder deg til sak.

Og hva var nå saken igjen, Anbjørn? “Hva nå mitt lille land”, tror jeg det var. Eller har du satt en ny dagsorden? Uansett, gjør som Hemingway, du! Det bekymrer meg lite i min arroganse, vettu! ;-))

Hei hei hei! Nå må dere alle sammen ta det litt med ro! Jeg har jo ikke rukket å svare på første innlegget fra Anbjørn en gang… hehe! ;) :p

Anbjørn: Tror vi skal hoppe over en lang ordveksling, der hvert eneste innlegg bygger på hverandre – vi har ikke klart å drepe debatten ennå, men vi vil nok sannelig klare det hvis vi svarer på hvert eneste innlegg. (Jeg har i tidligere debatter blitt karakterisert som prinsessa som ingen klarte å målbinde :p ) Jeg kan heller spørre deg kort, og prøve å kikke litt gjennom retorikken – i forhold til samfunnets tilstand, og sammfunnets utvikling – tenker du i retning av Schumpeter? Hvis så, så tror jeg ikke vi nødvendigvis er så langt fra hverandre. Jeg kan være enig i at vi prøver det vi kan prøve, holder på det vi tror er best, til vi blir bevist feil – og etter å ha drøvtygget LEEEENGE på det du har skrevet, så tror jeg det er det som er essensen. Har jeg forstått deg rett nå? Nå har du ikke satt noe bestemt tidsrom, og i så måte så er det jo faktisk umulig å være uenig med deg.

Enten så vil endringer i teknologi endre samfunnet og/eller kultur, eller så vil kultur/politikk vise seg utilstrekkelig, og samfunnet vil endre dette. Selvfølgelig er dette en del av de syklusene vi går igjennom. Hvor vidt dette skjer om 10, 15, 50 eller 100 år, det kan vi kanskje ikke vite – men du har i allefall klargjort noen ting som gjør debatten litt ryddigere. Du snakker om Norge, og ikke verdenshistorien nødvendigvis analogt med Norges videre utvikling. Men at en stagnasjon vil unektelig føre til fall, er vel sentralt for historieforelesningen din, eller bommer jeg her? Din analyse legger til grunn at Norge har stagnert, hvis jeg har forstått deg rett.

(Og merk, nå er jeg faktisk på det spørrende og undersøkende stadiet – ikke det argumenterende. Jeg vil bare vite hva det er vi snakker om, slik at vi ikke bruker tid på å snakke rundt hverandre.)

Der du kanskje kan mene at dette er negativt, så ser jeg litt lysere på det – relatert til omgivelsene. Når resten av verden går nedover – så er det en fantastisk bragd å holde ting på status quo. Men agerer vi for tregt i forhold til alle mulighetene som nå er presentert gjennom verdens “ulykke”? Meget mulig! Som jeg har nevnt tidligere – vi sakker etter på innovasjonsindeksene, vi har betydelige midler å investere i FoU – vi har litt å gå på. Men vi må ikke glemme at rundt 30% i Norge har høyere utdanning, kompetanselandet Norge er (som bl.a. nevnt av Oddvar Mørk) konkurransedyktig i verdenssammenheng. Men er gjerne med på et opprop, og press på mer satsning på dette… vi gjør mye, men ikke nok – vi sitter på enorme muligheter akkurat nå. Vi kan ha en negativ kapitalflyt i 5-10 år fremover, og være ledersjiktet i 15-20 år etter – med rette investeringer. Er det for sent, absolutt ikke (etter min mening)! Er vi sårbare for omgivelsene, selvfølgelig… men nå planlegger vi allerede etter worst case – tror ikke vi er tjent med flere bremser.

Når det gjelder prognosene dine Anbjørn, jeg vet ikke – kanskje, kanskje ikke – når? Dette har du ikke sagt noe om. Winston Churchill advarte for over hundre år siden om det samme som Islamskeptikerne advarer om i dag – men vi har fremdeles ikke noe kalifat (NEI NEI, og atter NEI – dette er ikke et innlegg i Islamdiskusjonen – kun ment som at klokere hoder enn oss har tatt feil, inntil videre).

Sånn litt forklarende, så vil jeg nå mene at jeg var enig i mer enn bare én ting. Og kritikken min vedrørende dine kommentarer om studentene, handlet nå mest om hvordan en kan lese det du skriver – kanskje du mente det som et eksempel på sytesamfunnet – og min “hårsårhet” handlet ikke om at jeg er sosialdemokrat, men heller om at folk flest ikke egentlig lytter til problemstillingene til studentene. Jeg har stått midt oppi det, og til stadighet blitt misforstått og feiltolket; både av studentmedia, så vel som samfunnet for øvrig. Skal en sammenligne seg med andre land, så har studentene skremmende lite å klage på – men nå er ikke vi andre land, og løsningene som kommer fra studentene er oftere enn ikke veldig løsningsorienterte og konkrete. Hvordan aviser vinkler dette, eller hvordan vi som studentpolitikere (den gang da) faktisk måtte formulere oss for å få plass i main stream media, det har kanskje ofte vært til mer last enn til gevinst. En kan jo ta siste aksjon som studentene kom med; “Vi vil ha PC på eksamen”. Setningen i seg selv er så unyansert som det over hodet er mulig, og egentlig ganske fjernt fra det som egentlig var intensjonen bak kampanjen… nå er jeg ikke student lengre, men holder meg oppdatert. Poenget var i allefall, at en ønsker vurderingsordninger som er relatert til både studiesituasjon og arbeidssituasjon etter eksaminasjon. Jobber en dag ut og dag inn i Microsoft Excel, og skal sitte med både Excel og Mamut når en kommer ut i jobb – så virker det litt fjernt å skrive for hånd (kanskje for første gang i semeesteret for enkelte) på eksamen. (Jeg kan legge til at jeg ikke var en av de studentene som hadde særlig problemer – billig studenthybel, fleksibelt studieopplegg og 52,5% stilling på siden. Ikke hadde jeg barn da heller, så jeg hadde betydelig mye mer å rutte med enn nå. Historien er en annen for eksempelvis medisin- og helseutdanningene.)

Kort og godt, hvis du skulle snakke om sytesamfunnet, så mener jeg i allefall at “smørkrisa” hadde vært et mye bedre eksempel, og du hadde nok fått et aldri så lite “haleluja” fra denne kanten… ;)

Når det gjelder filippinerne, en påstand som kanskje fortjener litt nærmere forklaring, så har jeg dette fra min far – som flyttet til Filippinene for rundt to år siden. Dette blir litt “hear say”, men har litt tillit til fattern når han forteller om maskiningeniøren som er nabo som påstår dette (for under en uke siden)… uavhengig, av om det er 60% eller 30% (oppl.: fjernarbeidere fra Filippinene betaler ikke skatt til hjemlandet, kun fees til agency) – så er både lønn og arbeidsvilkår noe en hver arbeider i Europa ville rystet på hodet til. At vi kanskje har det for godt? Meget mulig… at vi bør tilstrebe et mål om å ha samme vilkår som Filippinerne? Absolutt ikke etter min mening. Hvorfor? Vel – da er vi tilbake til den delen av meg som faktisk er sosialistisk. Jeg har to særgrunner til dette; a) den som er med å generere verdiene, må få noe igjen for det, og en bør så langt som over hodet mulig legge til rette for at de som er lavest kommer høyere opp – fordi – b) Med hensyn på det økonomiske systemet vi har, så lønner det seg for bedriftene at de som har høyest konsumrate har mer å rutte med. Klassisk Keynes – etterspørselsteori.

Forholdstallene mellom eksempelvis Fredriksen og arbeiderne hans på shipping, blir rett og slett feil. Nå sitter ikke Fredriksen å sylter ned pengene, men pengene blir unektelig sentrert inn mot de som ønsker å bruke mindre. Noe går til investeringer, nyvinninger – men alt for mye går inn i å ukritisk tjene mer penger. En grei måte å stabilisere verdensøkonomien, er å utligne den i større grad (og AP har ikke vært noe glansbilde – for all del).

Er dette fasiten – jeg vet sannelig ikke. Vi får se. Å finansiere etterspørsel utelukkende gjennom kreditt? Nei og atter nei – egentlig 100% enig med deg på dette punktet.

Generelt sett (minimalt relatert til det over) – så må vi begynne å harmonisere oss med i allefall våre nærmest omgivelser. Og dette fra en AP-mann… ;) Lønnsveksten må stoppe eller begrenses. Og dette gjelder også ledersjiktet, selv om mange disse både betaler mer skatt per capita enn noen av oss dødelige tjener på 10 år. Det handler ikke så mye om at disse også skal bidra, det handler mer om at disse skal være forbilder – og før noen begynner på Stoltenbergs over 50% økning… han har i dag dobbelt så mye som byrådslederen fra Høyre i Tromsø – er dette for mye for å lede landet?

Og til alle mine potensielle partikamerater og felles fagforeningsmedlemmer som vil ha mer – får vi alle med på laget på å bremse litt på vår økonomiske disp, så kan sentralbanksjefen kanskje ta det litt med ro med renta og sørge for at dispen i realiteten er ved status quo i betydelig tid fremover, også etter at uroen i Europa har roet seg.

(Får anmerke at dette er skrevet gaaanske sent på natten – etter en fuktig kveld på byen. Mulig jeg må korrigere meg selv litt i morgen formiddag.)

Elisabeth Dahl: Jeg kan komme tilbake til deg senere – men vil nå i det minste berolige deg litt rundt dine bekymringer rundt dine barnebarn. Det er både muligheter for dem skulle de være halvsløv, eller ekstremt hardtarbeidende. Jeg har nylig gått gjennom et studieløp, og det var rom både for oss som var villig til å tenke på egen hånd – og de som ville få alt levert. De som ville tenke selv, og levere selv, de som ville tenke minst mulig men levere maks. :) De som ville verken det ene eller det andre ramlet naturlig nok av… ;) Må få lagt meg før jeg går nærmere inn på ting..

Til alle som snakker om “sosialistene” som en homogen gruppe: tenk om igjen. Dette blir så fundamentalt feil som det over hodet går an å bli. Like feil som folk snakker om “Freppere” (FrP-ere). Folk er folk, med sine likheter og forskjeller, uavhengig av hvilket parti de stemmer eller er enig med. Vi har slike som Jon Reina som frekventerer Origo, som er en meget liberal (og svært hyggelig) mann fra FrP (sympatisør/medlem – ikke tillitsvalgt?) – med mange spennende idéer. I samme parti så finner en til dels fanatiske abortmotstandere, som ekstremt liberale mennesker som både støtter kjønnsnøytralt ekteskap og adopsjon hos homofile. I AP så har vi gamle kommunister, så vel som folk som meg som ligger relativt langt til høyre når alt kommer til alt.

Og til alle som tror at “vi” (som en gitt homogen masse) ønsker en unison og homogen tenkning, eller at Stoltenbergs nyttårtale handlet om sensur og overformynderi – tenk om igjen! :) Kanskje de som sitter å snakker om eksempelvis sosiale medier (slik som FB, Origo eller Twitter) ikke heeelt vet hva det er det snakkes om (herunder politikerne) – men uansett hvordan en leser folk, så har jeg aldri hørt noe om overvåking – kun at folk sier i fra når de er uenige, og ikke lar meninger så ubesvart. Les det jeg har skrevet over, og jeg utfordrer hvem som helst til å si at jeg prøver å diktere noe som helst … og hvis en lurer litt på hva som var ment bak talen – så tror jeg min tolkning her går rett opp i gata på digital nabokjerring. ;) Det handler ikke om angiveri – men om å si det en mener…

Frank O. Olsen, du skulle dannet ditt eget parti, du LOL. Syl-klare, dype tanker og meget skolert, samtidig som du viser toleranse, ærbødighet og hjertevarme. Jeg kunne spurt deg om mange ting, men siden du er i dialog med Anbjørn Lie, velger jeg å følge godt med. Sånn er det det gjør det spennende å følge med på debatter og å se nye vinkler og å lære noe nytt. (håper inderlig du ikke har altfor vondt i hodet idag;))

Nå venter jeg spent på svar fra Anbjørn Lie :)

Selv om den pågående duellen “Anbjørn versus Frank” er interessant å være tilskuere til for oss andre, ville det
nok åpne debatten for flere dersom de kunne dele opp de lange kommentarene sine ved skifte av tema..
Debattene blir vel også mer nyanserte når flere fristes til å bidra med sine spørsmål og kommentarer?
Forøvrig bør vi holde oss for gode til nedlatende personangrep som bare avslører mangel på dannelse..

Frank Olsen, jeg tar av meg hatten og lar den være av for en stund. Jeg er nesten ydmyket over å ha blitt gitt en manduksjonell time i politisk og filosofisk polemikk uten et snev at platonisme. I tillegg ble jeg “floored” over det faktum at du referer til Keynes etterspørsels teorier. Derfor, av rent egosentriske grunner, siden jeg ikke lider av hjerne amaurose ennå, ( tror jeg da) bør man helst være meget klartenkt for å ta opp din utfordring. Jeg utfordret selve Toralf Engan en gang i hoppbakken og tapte med glans. Men du har rett, la oss ikke drepe debatten, hvilket ikke betyr at jeg ikke vil komme med et tilsvar. I skrivende stund er jeg ikke sikker på den rette angulasjon, og at en øyeblikks argumentasjon lett kan bli et pedantisk forsøk på å " vinne i hoppbakken" uten den nødvendige forehåndsprepareringen som skal. Ved gjennomlesning av ditt innlegg, uten å ha hatt tid til å fordøye innholdet helt, er det foreløpig meget som tyder på at det kun et filosofisk skille som kommer til uttrykk. Du proponerer ikke politisk Ap demagogi, men vel overveide syn i den viktige samfunnsdebatten som berører oss alle og som er en utfordring.

Anbjørn, det var kanskje på sin plass å kommentere Mostly R. i det hun sa. For sarte sjeler kunne det nok virke arrogant å påstå å “forstå” at dere hadde FRP-politikk som politisk overbevisning og agenda?

Din reaksjonsmåte synes imidlertid ikke å være stort bedre – og det er sant det du selv sier at du da bidrar til å senke debatten.

I din siste kommentar (til Frank Olsen). . . . kan du være så snill å forklare meg hva du legger i begerepet “uten et snev av platonisme”. Jeg har hørt om Platon, men forstår allikevel ikke hva du legger i ditt begrep?

Ellers “lefler” du med utrykk som “manduksjonell”, “floored” , “angulasjon”, “amaurose”, “proponerer”. + flere. Og dette i et skarve ti linjers innlegg.

Skjønner ikke at du bevisst? må gjøre dine meninger minst mulig tilgjengelig for dine omgivelser. Er du redd for å bli forstått? Unødvendig bruk av fremmedord regnes å ofte være en kompensering for dårlig selvbilde.

Hva var grunnen til å nevne din utfordring av “selve Toralf Engan”? Jeg fant ingen sammenheng i det, men det er sikkert meg som ikke helt strekker til her.

En ting er sikkert, vi stiller på to helt forskjellige stadier, intellektuellt sett.
Dette betyr ikke at jeg føler meg underlegen i forhold til deg. Dette til tross for at du virker å ha en litt nedlatende holdning til oss som ikke har lest “nok” historie.

Mørk, at du ikke finner sammenligningen med spøken om Toralf Engan er jo synd da!. At du ikke har lest Platon er heller ikke mitt problem. Har du lyst til det, og du leser engelsk, kan jeg henvise deg til Platos Republic oversatt til engelsk av B. Jovett.

Men jeg skal, hvilket jeg også gjorde, medgi at min reaksjon til en viss herremann ikke er av mine stolteste øyeblikk. Dessverre er jeg ganske hissig, så det får ta skylden.

Jeg unnskylder ikke mitt språkbruk og beklager ikke at mitt brukerspråk har vært canadisk i over 30 år, men jeg forsøker på beste vis å tilpasse meg norsk. Jeg mener ikke å være “høy” på pæra, men mitt vokabular er nå en gang blitt slik det er.
Hvis du unnskylder meg, hvilket jeg ber om, men i Platos utredning om “The difficulty of the subject” sies det følgende: " and without more ado, said Tharaymachus, you may consider us all to be equally agreed". Til det svarer Socrates:" I said, You know not what you are doing in thus assailing me. What an argument you are raising? Just as I thought that I had finished, and only too glad that I had laid the question to sleep, and reflecting how fortunate I was in your acceptance of what I then said, you ask me agian to begin at the very fundation, ignorant of what a hornet’s nest of words you are stirring. Now I foresaw this gathering of truble, and avoided it".

Hvis du vil diskutere filosofi og de store filosofer, Anbjørn, er dette kanskje sonen for deg? Selv leser jeg J. Krishnamurti for tiden, og har stor glede av ham. Men han hører liksom ikke hjemme i denne tråden, synes du? Siden du har talt Canadisk i 30 år vet du sikkert hva “highbrow” betyr. På bergensk sier vi helt enkelt at noen skal alltid briefe med kunnskapene sine. De som briefer mest har ofte minst å fare med.

Det kan være både nyttig og nødvendig å rense luften litt i blandt :)
Vi bør også ha i bakhodet at debatter som denne ikke er en konkurranse som kan vinnes, men et forum hvor vi kan utveksle meninger og tanker med et åpent sinn – eller har jeg misforstått?

PS. Ros til både Frank og Oddvar for deres ærlige og uparfymerte uttrykksform..

Anbjørn, akkurat nå er mitt inntrykk av deg at din AKILLESHEL er at du redd for å bli gjennomskuet.

I stedet for å forklare meg, på mine spørsmål hva du mener, tar du for gitt at jeg skal være like intellektuellt bevandret som deg – og hvis ikke, er det mitt problem.Basta!

Fikk heller ikke svar på “Toralf Engan-spøken”, var det kanskje fordi du ikke hadde noen?

I mine øyne blir du derfor vanskelig å tolke.

Nå vel, jeg mener allikevel å ha tolket deg dit hen at du er opptatt av eksistensielle spørsmål/problemer.

Din vei ut av menneskehetens mørke synes å bygge på Individualismens pillarer (Individets, egoets, jegets rett til)?

Har du (sammen med dine filosofer) tenkt på hvordan denne ideologien skulle kunne fungere i praksis?

Jeg mener også å ha registret at du har beskrevet sosialdemokratiet som en ideologi som er årsak til mye
forsøpling og degenerering av samfunnet.

Kunne vært interessant å få høre din sammenligning av disse to “ideologiene”, fordeler og ulemper.
Jeg lover deg svar.

Nå var vi endelig igang med en spennende debatt….også kom “JANTELOVEN IGJEN”! Er det ikke greit å lære noe nytt da? Hvorfor blir det alltid sånn? Har vi virkelig så store komplekser her i landet? Oddvar Mørk, har ikke Anbjørn Lie nettopp prøvd å forklare dette i tidligere innlegg? Jeg hadde ingen problemer med å forstå hva han skrev? Han var da meget konkret! Enda jeg etter ditt sigende er en drømmer…..

Det er vel lett for deg å trykke Anbjørn`s skrifter til ditt bryst siden du jo i all hovedsak er enig med ham.
Etter en nøyere gjennomgang av hva han sier, har jeg kommet til at jeg ikke bare er uenig i mange av hans påstander, men gjerne også utfordrer ham på hva han sagt. Værre er det ikke. Har ingen ting med jantelov å gjøre.

Trodde at denne bloggen var et diskusjonsforum.
Dessuten har jeg allerede bedt om unnskyldning for nevnte sigende.

Enten er Anbjørn interessert eller ikke – det står fritt opp til ham.

Litt økonomi.
15/1-2012
Olsen, hvis jeg har skjønt Keynes, var han av den oppfatning at likevekten i sysselsetningen ikke forandres i takt med forbrukers smak og behag. Jeg har problemer med dette hvis han mente at konkurranse innen produksjonen ikke forandres av konsumers valg.

Jeg er ingen økonom på linje med deg Olsen, men jeg skjønner ikke at produksjonsrelaterte faktorer ikke påvirker konsumet. Produksjonshjulene i Kina pøser ut billig forbrukervare som i stor grad favoriserer bruk og kast mentaliteten. Påtrykket om «billig» produksjon, og forbrukers positive respons, stimulerer sysselsetning. Siden kvalitet koster mer i anskaffelse og artikler beholdes over lengre tid, vil lavere etterspørsel følgelig senke produksjonskapasiteten. Senkes kapasiteten, vil lavere sysselsetning føle nesten proporsjonalt.

Dette var noe man smertelig har erfart i USA spesielt, hvor sysselsetningen i mange år har vært stadig på vikende front. Den jevne amerikaner har i en årrekke flokket til Woodwards og andre billig markeder. Resultatet har dessverre vært en tendens til at produksjonen først flyttet til Mexico, for den igjen å ta turen til Asia og nå spesielt Kina. Man priste seg rett og slett ut av markedet. I tillegg oppsto det en kunstig høy « it» markeds økonomi, spesielt de to siste kvartalene under president Clinton. Ikke nok med det, men da Clinton lovfestet retten til bankenes salg av boliglån, måtte boblen sprekke. Økonomien var for belånt, hvilket vel kan legges til bankvesenets grådighet ved å tilby finansiering langt over tilbakebetalingsevnen til et foruroligende høyt antall konsumere. Følgende var at både banker og aksjemarkedet sprakk. Nå ser vi at konsumerlån er blitt trangere og noterer en viss oppgang i markedene, samt at sysselsetningen har forbedret seg noe.

Jeg noterer en negativ tendens også her i landet. For meg i alle fall, ser det ut til at denne propellerte politiske lånefinansierte politikken, basert i lav rente og inflasjon, på sikt vil skape store problemer i Norge. Spesielt foruroligende er det at de økonomiske konjekturene, spesielt i Italia og Frankrike, nå har alvorlige problemer. I går ble det meldt ar Frankrike fikk nedsatt sin «credit» internasjonalt.

PS. Din sammenligning mellom USA og Chile i ditt første innlegg skulle jeg gjerne ha kommentert. Dessverre ville det tatt noen historiske sider, så jeg skal la det være.

Det virker på meg som at enkelte sosialister har langt større toleranse for anderledes tenkende innvandrere, enn for anderledes tenkende nordmenn.
- og en ting til, jeg tror ikke det finnes et land i Europa med så mange brautende, uhøflige mennesker som i Norge.

Mitt lille land, joder mor står for fall, eller. Nu er det Nigeria som for ungjelde. Den Islamske våren sprer rundt omkring. Spennende utvikling Egypt- Islam Muslimske demokrati om ikke mange tiår og så i Norge—samt islamsk lilestilling. Jo det er en berikelse for jorden ISLAM. Norske politikkere bør få opp øynene før det er forsent, dem er godtroende sover i timen og følger virkelig ikke med i timen når vi mange andre ser hvordan utviklinga sakte men sikkert sprer seg utover moder jord. Er virkelig Islam en berikelse for demokrati og likestilling?

TV og avis- debatten om Islam og rasisme
28/1 2012

Jeg tar sjansen på et heller litt langt innlegg for å lette litt på det indre trykket jeg føler etter å ha lest diverse aviskronikker, artikler i avisene og overhørt debatter på TV om overstående tema.

Disse dagers debatt om islam på norsk TV, demonstrasjonen, kronikker i avisene og de påfølgende uttalelser fra ekstreme islamister får sinnene i kok hos de fleste demokratiske norske kvinner og menn. Jeg observerer kommentarer landets største publikasjoner med en ulidelig mangel på historisk kunnskap om islam. Det synes som om mange debattanter gyver løs på Islam med uttalelser som ikke holder historisk granskning av denne religionens utvikling siden profeten Muhammad gjorde sitt inntog. Spesielt er ikke forskjellen på Sharia lov og hva Koranen gir uttrykk for tatt hensyn til, og gjør Koranens Islam til syndebukk for Sharia. Det synes klart at meningutvekslere i vår debatt ikke helt har skjønt å trekke de nødvendige paralleller mellom en religion (Islam) og en fanatisk terror (Sharia) som skjuler seg bak en religion for å oppnå diktatorisk politisk makt.

Vi er blitt for villige til å ofre vår egen kultur på det sosial- demokratiske flerkulturelle alter, i stedet for å stabilisere en sosial tilvekst man til nå ikke har det rette verktøy til å balansere. Islamister har i flere land forsøkt å innføre Sharia-lover, det være seg i land med autonome regioner, til regelrette forsøk på overtakelse av et rettssystem som baserer seg på en demokratisk grunnlov. Forsøkene har som oftest vært med støtte i den liberale venstre orienterte sosialistiske politikk. (eks. Canada, noen stater i USA og Australia) I vårt land er for eksempel Gerd Kristiansen fra Arbeiderpartiet en av mange slike politikere. Sitat: – «Vi er et flerkulturelt samfunn. Det må vi bare akseptere. Jeg forstår ikke dem som velger å bruke hijab eller burka, men jeg aksepterer at de gjør det». Til det mener jeg at før vi aksepterer noe, må vi vite hva man aksepterer. Og Kristiansen har tydeligvis ikke peiling på hva hun vil aksepterer.

Vestens dekadense:

Mange av vestens demokratier har i grunntanken beveget seg i en faretruende sosialistisk retning. Hva som bare for noen få ti-år siden var nærmest utenkelig, er i dag er blitt en «trøstesløs» selvfølgelighet. Mange av de politiske ideer kommunisten Finn Gustavsen forfektet og som vårt samfunn den gang kastet på båten, er i dag ukritisk innlemmet i det politiske mangfold. Selv liberal demokratiske partier i dette landet har slått en beskyttende arm rundt den voldtekt av individet man er blitt underkastet. Det gjelder ikke bare Norge. Dessverre er de fleste av oss i tillegg blitt «overskriftslesere». Vi leser med iver det første avsnittet og i ren tankeløs iver er det at vi «føler» at «nå vet jeg nok» og gyver løs på tastaturet og skriver et meningsløst og totalt ubegrunnet innlegg i en eller annen avisdebatt. Det mest skremmende er at verdens mektigste mann, president Obama, også er et forstemmende eksempel. Han har nå utnevnt skuespilleren Jane Fonda til en av de 100 mest viktige kvinnelige personer i USA. President Obamas valg parole «change» kommer ikke mye til uttrykk her. Han greide ikke å fordype seg i det faktum at denne damen(Fonda) er og var en landsforræder. Vi som gidder å følge litt med, vet at damen var direkte årsak til at flere POW ble drept og et stort antall ble torturert og ødelagt for livet fordi hun anga flere av dem under sitt besøk i Hanoi. Og her snakker jeg ikke for eller mot krigen i Vietnam, men om den umenneskelighet hun utsatte sine egne landsmenn for, sammen med den ubarmhjertighet hun viste sine medmennesker. Derfor er heller ikke makteliten lengere dybde kritisk, og viser veien som har ledet landet inn den villfarelse at de profaniteter og ukvemsord som slynges ut i bøtter og spann er morsomt. Vi har kommet dit hen at offentlig grise prat mer eller mindre er blitt vanlig kutyme. I tidligere tider ville man ha fått munnen vasket ut med såpe for profaniteter vi nå lirer av oss i all offentlighet. Her sitter disse debattantene på TV i Norge og synes svært så stolte av seg selv mens de slynger ut forskjellige uttrykk for kjønnsdeler og seksuelle aktiviteter som om de forsøker å overvinne den amerikanske puritanisme. Vi som mennesker synes fullstendig helt å ha lagt bort forståelsen av det å være dannet, noe som er en del av det å ha selvrespekt. Her er det at den katastrofale sosialistiske skolepolitikken må ta noe av skylden, sammen med foreldre som ikke på noen måte har tid til å oppdra sine barn slik man burde på grunn av feilslått samfunnspolitikk. Det er snart ingen foreldre som har et økonomisk grunnlag for at en av foreldrene kan se til sine barn i de viktige, svært påvirkelige, første år av deres liv. Mon tro om dette ikke har hovedskylden for at det i dagens Norge finnes bort i mot 100.000 foreldreløse unger som er satt bort i ett eller annet «ubarmhjertig» fosterhjem. (Selvfølgelig ikke alle) Det tåpelige oppfunnete ordet «attføring» har i mitt omdømme en betydning sosialdemokratiet ikke skjønner, eller i alle fall ikke følger i praksis. Samfunnets første prioritet i de utallige barneversaker burde vel være å gjenforene familier innen de sosiale akseptable rammer samfunnet har satt. Jeg er fullstendig klar over at 100% regelen ikke gjelder.

Den politiske elite påtrykker oss en familie og samfunnsstruktur man egentlig ikke ville ha i utgangspunktet. I denne strukturen ligger også et fremtidig uunngåelig multikulturelt samfunn som sosialist-eliten påtvinger i et alt for høyt tempo. Dette fostrer typer som Breivik, som hisser sin, på forhånd, mentale ubalanse opp et frenetisk raseri og lar det gå utover mennesker. Det verste er selvsagt at denne mannen sikkert har tilhengere i samfunnet. Likevel drister jeg meg til å si at om denne fyren er helt ekstrem, har han ikke gjort noe annet enn hva historiens revolusjonære har gjort før ham. Bruken av råskap for å oppnå enten makt, eller så i alle fall en plass i historien er spekket gjennom hele vår fortid. Heldigvis for oss, Brevik hadde ikke et støtteapparat, og det til tross for at han selv hevder det motsatte.

«Støtteapparat» er et nøkkelord i diskusjonen som pågår om islam. La meg få ta et historisk tilbakeblikk ved å spørre potensielle lesere, —kan vi få slutt på den katastrofale mangelen på ærlighet som vi er blitt så vante til? Det er en stor forskjell på en politisk kontrollert «islamsk stat» og «en stat med islam». Siden spørsmålet om islam allerede er en meget viktig del av vår samfunnsdebatt, er det derfor påkrevet at man kan differensiere mellom disse to identiteter. Da jeg bodde i Canada for noen få år siden, hadde vi en stor offentlig debatt om Islam. En prominent egyptisk/canadisk imam, (husker ikke navnet) kom ut på TV og forlangte at alle canadiere skulle omfavne Islam slik at landet kunne bli styrt under opprettelse av Sharia lov. Iallfall i provinsen Ontario. Det vel vitende om at de eneste arabere som kan stemme fritt ved demokratiske valg befinner seg enten i Europa eller Nord Amerika. Han forsvarte døds straff som rimelig avstraffelse for menn og kvinner hvis de ble tatt for å ha hatt et samtykkende seksuelt forhold uten å være gift. Det var ikke hans (imamen) bestemmelse, men påsto at det var Gud (Allah) som ville ta livet av slike individer. Videre oppfordret han canadiske islamister til å lære opp ikke- islamister fordi de hadde en fantastisk sjanse til å spre budskapet om denne religionen. I stedet for å be ikke- muslimer om å konvertere, skulle denne imamen heller ha foreslått at muslimene skulle skolere seg selv om islam for å omskolere seg fra den løgnaktige indoktrineringen de har vært utsatt for i århundrer. Han burde også heller be muslimer om å lese sannhetens historie om profeten Muhammad, i stedet for å glorifisere politisering av Islam, et fenomen som historisk har produsert et panorama av tragedier og blodsutgytelse. Vi ser det blant annet i dagens Pakistan, hvor de hårdnakket benekter sin indiske identitet. Noe som har muliggjort ekstreme radikale islamister til å rekruttere, spesielt vestens andre generasjons ungdom, ved å fylle dem med en tom og falsk identitet om deres egen etniske bakgrunn.

De spede forsøk av islamske menn og kvinner, som Zulfarigar Ali Butto og hans datter Benizar som begge ville bygge et modere demokratisk Pakistan, ble henrettet ganske bestialsk. Ali Butto ble slått i hjel i fengselet han satt, og hvorpå ble liket hengt for at han ikke skulle bli en martyr. På fredag 18. januar 1985 i Khartum ble Mahmoud Taha dømt til døden ved henging. For hva? Denne politikeren, skribent og en ivrig skolastisk forsker av Koranen, var også en stor forkjemper for at Sudan skulle bli et land uten brutale sharia-lover, hvilket foranlediget at diktatoren Gaafar Nimery signerte dødsdommen fordi et fatwa var utstedt av den mektige Saudi sjeiken Abdullah bin Baz.

Presteskapet i Medina har siden det 7 århundre kontinuerlig påminnet og belært muslimer om at det er umulig å opprette en « islamsk stat» uten å påtvinge islam politisk. Dette oppropet fra kalifer og imamer er nesten universalt akseptert. Det til tross for at fakta er, at det hverken i Koranen eller i noen skrifter eller i uttalelser av Muhammad man vet om, hintes det eller befales det at det skal opprettes en islamsk stat under politisk sharia-lov. Derimot vet vi historisk, at vellykkede demokratiske forsøk ble gjort suksessfullt av Umayyard i Spania, av Abbasids og andre. Noe som viser at selv om muslimer for en tid kunne være et intellektuelt og et demokratisk og åpent samfunn, ble det lagt i ruiner da disses ledere enten døde eller ble myrdet. Følgelig er det rimelig å tro at ambisjonene om en fredelig «islamsk stat» er ganske illusorisk siden kalifer, prester og sjeiker vil herske politisk over forskning så vel som utdannelse.

Den moderne verden har også gjort oss fullstendig blottet for selvkritikk. Dette fenomenet kan man ikke beskylde noen politisk retning for, med unntagelse av skolepolitikken, som er i allefall her på berget, er sosialistisk inspirert. Et skolesystem som skulle ha vært en oppdragende støttespiller, har heller dreiet imot en avmoralisering som går helt på tvers av den tusenårige nedarvete kulturen vårt samfunn med møye har utviklet. Det er et faktum at Olav Tryggvason og Hellige Olav innførte kristendom med tvang og våpen i hånd, ikke så mye ulikt måten som fremdeles brukes av islam. Men utviklingen hos oss i vesten er at tvangsbruken og trussel er tatt ut fordi vi har godtatt demokratiets utvikling og de spilleregler som følger.

Personlig er jeg langt fra hverken personlig kristen eller muslims inspirert, men moral filosofien og grunntanken i kristen filosofi holder jeg ved. Det er i dette vårt samfunn er tuftet. Ikke før jeg ser at vi som mennesker kan finne en læresetning som er bedre enn at «du skal gjøre mot din neste som du vil din neste skal gjøre mot deg», holder jeg urokkelig ved denne grunnsetningen som en ledetrå. Om jeg alltid lykkes, er en helt annen side. I likhet med den islamske verden, som aldri etter profeten Muhammads død har forsøkt å etterleve denne filosofien, ser det ut til at også vi i vesten er i ferd med å miste grepet om denne nedarvete samfunnskulturen som burde være «respektlinjen» mellom mennesker som binder oss individuelt sammen.

Profeten Muhammad ca. 570 – 632:

For å forstå noe av islam er det nødvendig at man tar et historisk tilbakeblikk om hva man vet om denne mannen. Det synes i alle fall ikke klart for meg at (Muhammad) uttrykte sin aggresjon mot datidens arabiske samfunn og da spesielt mot kvinner, slik mange i dagens moderne vestlige verden forsøker å fremstille Profeten. Jeg fikk Koranen tidlig i 60 årene av en kollega i det militære som hadde konvertert til islam. Ved å lese Koranen har jeg vært i stand til å trekke konklusjoner som sammenfaller i stor grad med min forståelse av den etiske og moralske filosofi i Bibelen. Forskjellen er at «King James» bibel, den som er mest brukt i vesten), er skrevet av mange profeter i årene etter at Jesus formodentlig levde. Koranen derimot, er sammensatt av brev skrevet av Profeten Muhammad. ( Ja, jeg vet dette om at brevene er åpenbaring fra Allah) De 6326 versene i Koranen ble aldri satt sammen mens han levde. Det var kalif Uthman som satte Koranen sammen etter størrelsen på versene. Det skal også forefinnes en annen versjon av Koranen som kalles Hadis al Kafis shia kolleksjonen. Men siden Koranen skal være etter Muhammads vers eller brev, er den heller ikke gjenstand i samme grad til menneskers fantasi og muntlige overleveringer som skapte Bibelen over tid. De utallige rettinger og omskrivninger av Bibelen er også noe man bør tenke over. De som tror Bibelen er Guds ord, bør anerkjenne at den lære som forkynnes som sannhet, skulle ikke kunne adopteres til enhver forandring i samfunnsutviklingen. Grunnloven (Det Nye Testamente) i den kristne tro har blitt forandret utallige ganger for å tilpasses tiden. Og da er vel heller ikke Bibelen Guds ord, men menneskeskapt, på lik linje med hvordan Koranen har fått sharia- lover tilpasset av presteskapet.

Profeten Muhammad snakker gjennom Koranen om likhet for alle muslimer uansett rase, hudfarge og etnisitet. Sant og si tror jeg ikke Muhammad var noe mer sendebud fra Gud, enn hva jeg tror Jesus var. Begge var på sin tid revolusjonere samfunnskritikere med den forskjellen at Muhammad nok ser ut til å ha vært mer villig til å bruke makt enn det denne Jesus fra Nasaret var. Når det er sakt ser vi også historier om herr Jesus at også han kunne ty til maktbruk. Barndom og oppveksten til disse to herrer var ikke så aldeles ulik. Om Muhammad fant en inspirasjonskilde i Jesu liv skal være usagt, men grunntanken de begge hadde ser ut til å være snublende nær hverandre. Begges tidligste barndom er relativt ukjent med hensyn til historiske fakta. En stor forskjell i deres liv er selvfølgelig denne forskjellen som vårt presteskap har messet fra pulpitten og hjernevasket oss med,—nemlig denne jomfruelig unnfangelsen og at Jesus ble spikret opp på korset for våre synder. Ellers så er vel kristendommen også i mange henseender oppfunnet av presteskapet og i særdeleshet av maktapparatet rundt Paven. Lik kristendommen, utviklet innholdet i den muslimske troslære seg gjennom 1400 årene etter Muhammeds levetid. Den islamske forandring, diktert gjennom sharia- lover som dikteres av undertrykkelse og diktatur, kom mange år etter Profetens død. Hvilket også var en av mange årsaker til splittelsen mellom sunni og shia muslimer. En splittelse som har kuet den muslimske ettertid til aldri å reise spørsmålet om hvorfor de har blitt tvunget til å adoptere pålegget om blind tro, - underordnet en politisk og institusjonell jihad struktur som skapte den permanent splittelse i det globale islamske samfunn vi ser i dag.

Koranen levner ingen tvil hos meg om at Profetens islamske religiøse budskap var ment spirituelt og ikke som et politisk maktverktøy. Koranen sier (33:40) «Muhammad er ikke fader til noen blant dere, men han er en Apostel fra Allah, den endelige Profet». Det sies også i Sura Yunus kapittel 10 i vers 108 :» Den som går rett, han går rett på grunn av godheten i sin sjel, og den som går feil, feilet ved å skade seg selv. Jeg er ingen vokter over deg». Muhammad’s ord står i skarp kontrast til Ayatollah Khomeini oppfordring til Irans studenter etter revolusjonen 1979. Han sa til studenter: «Muslimer, alle land har dominert dere til døden. Dere bør overvinne frykten for døden og heller bruke overbevisningen til å feire den gjennom martyrdom. Jeg oppfordrer sterkt til at de som står i veien for vår religion skal utryddes, -- det selv om vi er slått ned tusen ganger, skal vi ikke stoppe kampen mot undertrykkerne».

Sharia:
Islam kom til de arabiske land for å frigjøre menneskene fra jerngrepet av de geistlige. Dessverre har religionen, som skulle forkynne frihet og demokrati, samt eliminere presteskapets makt, blitt et redskap for til å holde sitt islamske folk i fangenskap. I den første tiden i Mekka lå vekten i profetens budskap på nødvendigheten av omvendelse til den ene Allah og personlig ansvar for egne handlinger. Sharia lover ble introdusert i tiden 700-850 av i alle fall 5 imamer som er identifisert. Den første av disse var imam Abu Hanifa (699-767) Tar man i betraktning at islam ikke tillater arvelige kongedømmer, viser tidslinjen at Sharia ble introdusert over disse 150 år for å legitimere kaliffers sharia- lover som ikke har hjemmel noen steder i Koranen. De som gjennom tidene har gjort spede forsøk på å forkaste sharia- lover, er blitt møtt med kalifenes fatwas. Hva er så sharia? Under er noen av de lover man finner om Sharia i Hasan Mahuds bok «Islam and Sharia.»

Sharia statuerer at utroskap skal straffes med steining.

Sharia loven forlanger at kvinner som blir voldtatt skal produsere 4 voksne mannlige muslimske vitner. (Hvilket er nesten en umulighet)

Sharia avviser kvinner som vitner i kriminelle saker. Hvor voldtekt er innblandet er det ikke den skadelidende som skal skaffe vitner, men ber om at den skyldige kommer med 4 voksne øyevitner som skal bevitne at et samleie var gjennomført.

Sharia loven tillater også enhver form for polygami.

Sharia loven forlanger dreping av mennesker som melder seg ut av den islamske tro.

Sharia loven tillater menn «øyeblikkelig» skilsmisse fra sin kone.

Sharia lov nedlegger forbud mot at kvinner får utdannelse

Sharia loven forlanger at en kvinne som ønsker å flytte sammen med sin fraskilte ektemann, bare kan gjøre dette etter at hun ar vært gift med en totalt fremmed og har hatt seksuelt samleie hvorpå hun så kan skilles fra denne totalt fremmende mannen
.
Sharia lov pålegger omskjæring av kvinner (jenter). Mange muslimer i Afrika tror at omskjæring er påbudt i Koranen. Det finnes bare ikke et slikt påbud i Koranen. I de land hvor denne terror mot kvinner er en tradisjon, er analfabetisme utbredt. Folk kan ikke lese og skrive, spesielt kvinner, og må da stole på hva de eldre hevder. Kanskje oppsto denne kvinnelige kjønnslemlestelsen som en hevn fra presteskapet fordi de selv hadde blitt omskåret som en dyd av nødvendig renslighet. Vi menn vet hva jeg snakker om.

Sharia lovens praktiske problemer møter vi nå også i den norske hverdag. For eksempel, en sykepleier eller annet helsepersonale ved hospital eller en eldre omsorg institusjon kan ikke servere mat som har svin tilsatt eller medisinering hvor alkohol er tilført. Dette er ganske upraktisk hvis man spør om min mening.

Hijab:
Foruten det faktum at både historisk og teologisk finnes det ikke noe bevis i Koranen på at hijab er et påbudt hodeplagg for muslimske kvinner, er det likevel en realitet at kvinner følger denne latterlige moten i større og større grad. Interessant lesning over dette temaet finner man i Abul Ala Maudoodis fortolkning av Koranen «Tafhim ul Quran». For meg er boken en skremmende analyse som viser til den totale kvinne forakt og hvordan kvinner misbrukes under de lover sharia pålegger.

Som om at ikke trusselen om voldtekt og all annen elendighet var nok, disse jentene blir også truet med at hvis de ikke bruker hijab, så er de ikke lengre muslimer fordi de har mistet troen. Islam vet du, krever underkastelse av Allah i alle henseender! Disse prestesadistene truer også med at konsekvensene ved ikke å bruke hijab, er at hele samfunnet vil lide og unge menn muligens vil foreta væpnet ran og mord. Trøste oss, akkurat som de hindres av en hijab!! Og på dommens dag vil disse hijab «løse» damer og jenter bære fullt ansvar for menn og gutters kriminalitet.

Troen på at kvinner og jenter må ta skylden for at de blir seksuelt trakassert og voldtatt, er økende akseptert hos islamister. Det mest forskrekkende er dog at dette også gleder store deler av det konservative kvinnelige lederskap i muslimske kvinnegrupper. Disse har blitt presset og overtalt til å tro at seksuelle forbrytelser begått av menn er deres egen feil og ikke på grunn av voldtektsforbryterens patologiske natur. På det mest forferdelige, beviste dette Saudi hijab påbudet seg da en skole ble påtent av bandittveldet og 5 skolejenter brente til døde i mars 2002. Disse hijab fanatikerne lot ikke disse barna slippe ut fra flammene fordi de ikke brukte godkjent islamsk dresskode

Opprinnelig var hijab en refleksjon på ærbar beskjedenhet, men er nå blitt et politisk verktøy lansert i vesten fra 1970 årene. Det som også opprinnelig var et plagg brukt til beskyttelse fra den brennende ørken solen og sandstormer, domineres nå vestens islamske debatt som om dette hadde noe å gjøre med personlig og religiøs frihet. Denne tilsløringen ble visstnok introdusert som sharia- lov en gang i det 8. eller 9. århundret. I boken nevnt ovenfor finner man også hvilken frihet imamer, sjeiker og kalifer har tatt med sine løgnaktige forvrenginger av Koranen, hvor de har brukt sine seksuelle perversjoner til å legalisere kvinner som seksuelle slaver. Les kapitel 4 vers 24 i Koranen. Likeså lite som hijab er et islamsk religiøst symbol, er burkaen heller ikke pålagt å bruke i Koranen. I stedet for å be oss ikke muslimer til å konvertere, skulle de heller studere sin egen religion enn å skrive artikler i avisene om tåredryppende urettferdighet de føler vesten utsetter dem for. Vi (vesten) kan ikke la det gå u- påaktet hen at de forsøker å påføre oss sin elendighet. Dessverre er det kanskje dette som skjer gjennom den tankeløse stemmefiskingen vi ser er gjort, spesielt fra SV og Arbeiderpartiets side. Den sosialistiske arbeiderpartidamen Gerd Kristiansen ligger tydeligvis i nesegrus beundring for kommentarene i Leyla Hasics «tåredryppende» kronikk i Aftenposten 26. januar. Hun har ikke skjønt at det er få som ikke vil tillate bruken av dette, etterhvert så fasjonable plagget i privat sammenheng eller om de vil rusle en tur på Carl Johan. Hvor jeg steiler, er når disse «undertrykte» kvinnene vil påtvinge meg sitt idioti ved å bære denne Zorro forkledningen i offentlige sammenhenger under den løgnaktige unnskyldning at denne habitten er et religiøst symbol.

Så hva er historien om dette klesplagget som de fleste ikke- muslimer aldri hadde hørt et ord om før det kom til Europa og Nord Amerika i 1970 årene? Dupatta eller sari-pallu som dette klesplagget opprinnelig ble kalt, har gjennom historien opprinnelig blitt brukt som et fargerikt sjal, mer i retning av et fasjonabelt symbol. Ingen benekter at det å tildekke hodet har og er et tradisjonsrikt Islamsk symbol, som en muslimsk kvinne selvfølgelig har rett i bruke i den rette sammenheng. Men islamister har tatt dette et langt skritt videre når de gjennom sharia- lover har fastlagt at hvis kvinner ikke bruker dette plagget, er de ikke muslimer i det hele tatt. Disse uvitende og hjernevaskede kvinnene, enten de er norske eller andre steder fra, har ikke blitt lært, at skikken med å tilsløre kvinnen ikke ble en del av den muslimske dress- koden før muslimene erobret Persia (Iran) i det 7. århundre. Siden denne tilsløringen var lite praktisk for arbeidende kvinner, ble dette først et symbol på å tilhøre det øvre sosiale sjiktet, hvor mannen hadde råd til å ha en hjemmeværende husmor. I boken “Woman and the Challenges of Today”, skriver den canadiske feministen Farzana Hassan at hijab er mer å betrakte som «»a state of mind». Koranen er ikke opptatt av denne bekledningen med unntagelse hvor den spesielt ber om at kvinnen dekker sine bare bryster med en «khimar». Dette var for å motvirke at datidens kvinner kledde seg lett og hvor brystene var utildekket. Ikke så mye ulikt hva vi ser i vår tid.

Jeg er trett av å bli fortalt at Islam er en fredelig religion. Hver dag kan man lese dusinvis av historier hvor muslimske menn dreper sine søstre, koner og døtre på grunn av familie æren. I tillegg har vi disse idiotene som organiserer opptøyer for den minste bagatell og muslimer som brenner skolejenter og steiner tenåringer som er tatt for samleie. Ikke for å snakke om disse jævlene som skjærer genitaliene av små jentunger, alt i Allahs navn, og en fullstendig sinnssyk sharia- lov. Jeg er hakke lei av å lese disse tåredryppende og uvitende avis kronikkene skrevet av disse Zorro bekledde damene som ber om fred og ro til å spre denne elendigheten ut over oss alle. Det er opp til oss og våre politikere å stoppe denne løgnaktige fanatismen. Jeg finner meg ikke i å kunne bli stoppet på landeveien av en Zorro bekledd politikvinne.