 |
 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Nordmøre rundt og Aurapuls (onsdag 28. desember 2011). Les mer om roperten… RomjulsdrømmerI dag har vi vært på Oppdal. Det er min kjære fars fødested. Etternavnet mitt, Torve, kommer fra Oppdal. Jeg er veldig glad i Oppdal, og har mange gode barndomsminner både fra store familiesammenkomster og fine fjellturer, sommer som vinter. Etter at vi fikk barn har vi også benyttet herlighetene i Oppdal mye. I dag skulle vi kjøre svigerfar til Oppdal. Han skulle besøke en gammel onkel. Mens svigerfar var på besøk, gikk min mann og jeg en skitur i nydelige skiløyper og fint vintervær. 
Tilfeldigvis valgte vi ei løype som brakte oss i retning huset til en god venn og et flott menneske som dessverre døde alt for tidlig, Oddbjørn Svisdal. Oddbjørn var bare 43 år da han døde av et massivt hjerteinfarkt i sin egen heim. Oddbjørn var et varmt menneske, og en av de som virkelig utgjorde en forskjell. Han var spesielt opptatt av å ta vare på vår historie. Alt fra gamle bygninger og levesett, til tradisjoner som seterdrift og lefsebaking. Jeg ble kjent med Oddbjørn da han var kulturvernkonsulent i Sunndal. Egentlig skulle noen ha skrevet en bok om Oddbjørn sitt liv. Det ville garantert blitt en interessant bok. Mine tanker gikk til Oddbjørn og hans flotte familie i dag på skituren. Jeg savner Oddbjørn. Noe jeg vil huske Oddbjørn spesielt godt for er juleventyret han brukte å lese høyt for ulike forsamlinger i tilknytning til jula. Jeg har tatt vare på eventyret og vil gjerne dele det med dere. Det er skrevet på Oddbjørn sin dialekt, ekte sønndaling (Sunndalsdialekt): Gut`n så stønda så gale på jula. Gut`n var oppå bordet og henta ein papirslea som mor hass ha kløft åt no å kvelln får, og så for`n punn benkjen og henta ei langrompmus og spent ho fær sleden. Så sette dem seg oppi og kjaur i vei. Musa ha bjill på: ”Linge-linge-linge-ling”, sa det bortover skojen. Om ei stønn fækk dæm sjå ei lysning borti skoja. Der trudd dæm jula va og banka på dåra. ”Kom inn”, sa det. Det va Ikonnen som budd der. ”Go kvell”, sa gut`n. ”Go kvell att”, sa Ikonnmora. ”Oss e ut å leite ette juln”, fortsette gut`n, og spor om jula bodd der. ”Oss trur at ho ha færsove se i år”, sa`n. Det trudd Ikonnmora og all ongan au. Ikonnmora ha baka og vaska og sopa i alle kre og kroka, så no via ho au vara me å vekkje jula. Ho ha på se na stor gråbron pælsen sin, me sa stor rompon, å skull få stat på eine sleameio. Så bar det viar innover skjojen. Musa dro. Men det va tønger no når Ikonnen va me. ”Linge-linge-linge-ling” sa det ti bjillon. Over berg og dal bar det. Trøst fækk dæm sjå ei lysning framme veia att. ”Oss vill i vei å vekkje ho no”, sa gut`n. Det villa Råvmora vara me på au, og tok på se na rau, stor pelsen me sa lang buståt rompon. Ho skull få stat på sa ander sleameio. No vart de skrekkele tongt åt mus`n. Det va bære så vidt at bjillklangen haurtest einkvann gongen: ”Linge-linge…”. Men så kom dem frampå ein temmervei, og da gikk det lettar. ”Linge-linge-linge-ling” over store myre og inn i skojen att, langt, langt og lenger enn langt. Da fækk dæm sjå ei lysning inni skoja att. Og der sto det eit hus. Veggan va tå sjokolade, glasa va tå drops, murpipa va tå lakris og dåra tå karamell. Dæm stiltra se framåt og banka på dåra. Dåra gikk opp, og der satt julmann og sov. Det flaut me pakko allo stan, på bord, benkje og på golva. ”Å nei, å nei”, sa`n. ”Så bra at dokko kom og vækkt me, fær i år ha I alldeles færsove me”. ”Dokko fe bære reis fære dokko, så kjæm I ette trast. I ska bære pakk i hop alt først”, sa`n. Og no bar det fort tebakers att, sommo vein så dæm kom. Det va lettar åt musn no når ho ha sleavei å spreng ette. ”Linge, linge, linge, ling”, song det ti bjillon. Ette ei stønn kom dæm dit Råven budd, og no laut dæm bli me inn å smaka julkosten na. Det va påsj i alle fasonga, grissteik og kalvrull og mykkjy, mykkjy meir. Råvongan vart så gla fær at det snart va jul at dæm feia ront all stan. Så ønskt gutn, nissin og Ikonnen dæm GOD JUL, og kjaur viar gjåno skojen. Slean letna mykkjy no når na stor Råvmoa va gått tå. ”Linge, linge, linge, ling”, sång det ti bjillon. Da dæm kom fram åt Ikonna, laut dæm no vara me inn og smaka på julkosten der au. Der va det no sjølsagt næt tå all slag og ti all slags variasjona. Og så var det småbrø; siropsneppa, goro, smultrenga, fattigmenn, jennbrø, kromkak og mykkjy are sorta, både kjente og okjente. Ikongongan va heilt på læsto dæm au, da dæm fækk hør at jula kom snart, og dansa ront og ront. Så bau gutn og nissin GOD JUL, og kjaur heimover vei`n. Nå va slean vorte så lett at musa sprang fort, og bjilla klang så grant og lett: ”Linge, linge, linge, ling”. Så va dæm mæsta heimkomm`n, der låg det ein bratt skavel ti veia, og dæm kanta og rulla – rulla og kanta. Ront og ront te dæm kom heilt vækk ni snøa. Men da haur gut`n at far hass ropa: ”No må du stat opp, fær no e jula komma!”. Og så vist det se at gut`n ha draumt alt i hop. Fortsatt GOD JUL:-)
Vist 459 ganger. Følges av 6 personer. | ||
Stortingsrepresentant
Kommentarer
Herlig…et skikkelig “sønndalsk” juleeventyr!
Herlig juleeventyr! Takket være trøndersk/nordmørsk avstamming skjønte jeg alt, bortsett fra “jennbrø”! :-)
Jennbrø, er kanskje det samme som vi litt lengre ut mot havet kaller jønnbrød? En av “de 7 slaga” til jul…
Vet ikke hva “jønnbrød” er heller jeg! Har det noe med “jern” å gjøre? En av de 7 sortene til min mor ble kalt kvernkaker; deigen ble formet til kaker i forskjellige fasonger gjennom munnstykker på en kjøttkvern, og den var jo av jern .. .
Vel..helt ærlig? Aner ikke, men mulig det rett og slett kan være noe sånt? Blir laga i “jern”. Gode er de i alle fall…
Ble så nysgjerrig at jeg måtte slå det opp, teorien om min mors kvernkaker faller bort! Jønnbrød betyr riktignok “jernbrød”, men stekes i jern:
Kjært barn har ofte mange navn. Så også med dette meget tradisjonsrike bakverk. Tynnbakkels, heter det der jeg kommer fra i Romsdal. Andre steder er avletter, rømmebrød eller jernbrød/jønnbrød vanlige navn.
Dette er tørre, sprø, flortynne bakverk med lang historie bak seg. De ble stekt i egne dertil egnede jern. Disse jernene er idag blitt antikviteter og samleobjekter, dyre og sjeldne. Jeg vet det, for jeg har prøvd å kjøpe et. Uten hell ennå. Så enn så lenge får det gamle krumkakejernet gjøre nytten – selv om baksten blir litt mindre enn den ideelt sett skal være, og mønsteret i jernet heller ikke er helt korrekt.
(Kilde: Detenemeddetandre’s Blog)
Herlig at du fant det ut! Burde jo nesten skaffa oppskrift med det samme nå…
Fra samme bloggen:
Oppskriften er enkel, ingen triks. Utfordringen med disse kakene er tiden det tar å steke dem. De stekes en etter en, i gammeldags manuelt jern. De skal ikke bli brune, bare lyse. Men knusk tørre må de være – og det tar tid… Ca 5 minutter bruker jeg, litt urutinert, pr kake.
Oppskrift på røre:
■350 gram hvetemel
■115 gram sukker
■3 dl seterrømme
■6 dl kaldt vann
■1 eggeplomme
Alt blandes til en klumpefri røre, og stekes i jern som vendes på stekeplaten. Bruk svak varme, stek kakene uten å ha smør i jernet. Bruk ca 1 spiseskje røre pr kake, press jernet sammen slik at kaken blir tynnest mulig. Vend jernet jevnlig, slik at kaken blir jevnt stekt på begge sider. Hvor lenge? Tja. Til de er absolutt tørre. 5 minutter tar det hvertfall for meg. Legg dem i stabel på rist. Oppbevar i tett boks.
Herlig, Tove Lise. Det er ganske stor forskjell på dialektene på Nordmøre. Stor forskjell på sunndalsk og pekaill i allefall. Fortsatt god jul til deg.
Takk for hyggelige kommentarer folkens:-) Sitter faktisk her og koser meg med Jønnbrød og kaffe jeg nå. Min mor kom med de i en boks julaften. Hun kaller de Rømmebrød. Nydelig godt.
Eventyret er allerede lest av mange. Kjekt at gamle eventyr blir tatt vare på og lest. Skal se om jeg får oversatt det til en mer vanlig målform enn “Sønndaling”. Da blir det lettere for folk flest å lese det til for eksempel barn og barnebarn.
Fortsatt GOD JUL og gode ønsker for det nye året!
Dette va no artig, sjøl for en nordtrønder. Ska te en nordmøring (biologprof. som bor i Hommelvik) nyttårskvelden. Tillate meg å ta utskrift – han e så gla i den dialekten. Ønsker et Godt Nytt År i kommiteer og Storting- for folk flest….:)
Jeg har forsøkt å oversette juleventyret til bokmål. Håper det gjør at flere kan lese det for sine:
Gutten som gledet seg til jula.
Det var en gang en gutt som gledde seg så veldig til jula. Så var det en kveld det kom en nisse ned fra loftet. Nissen spurte: ”Jeg forstår ikke hva som skjer i år. Jeg har ikke fått julegrøten min”. ”Det er fordi Jula ikke har kommet enda det”, svarte gutten. ”Jeg tror Jula har forsovet seg i år”. ”Det tror jeg også”, sa nissen. ”Men vil du som meg nå, så skal vi dra og vekke Julemannen”, sa gutten. Ja, det ville nissen være med på.
Gutten hentet en stor papirslede som mora hans hadde klippet ut til han kvelden før. Og så fanga han ei langhalet, stor mus under benken, og spente hun foran sleden. Så satte de seg opp i sleden og kjørte av gårde. Musa hadde bjeller på: ”Linge-linge-linge-ling”, sa det bortover skogen.
Om en stund fikk de se en lysning borte i skogen. Der trodde de Jula var og de banket på døra. ”Kom inn”, sa det. Det var ekornene som bodde der. ”God kveld”, sa gutten. ”God kveld til dere også”, sa Ekornmora. ”Vi er ute og leter etter Jula”, fortsatte gutten og spurte om Jula bodde der. ”Vi tror Jula har forsovet seg i år”. Det trodde Ekornmora og alle ungene hennes også.
Ekornmora hadde baket og vasket og sopet i alle krinker og kroker, så nå ville hun også være med å vekke Jula. Hun hadde på seg den store gråbrune pelsen sin, med den store, fine rumpehalen. Hun fikk stå på den ene meien på sleden.
Så bar det innover skogen. Musa dro, men det var litt tyngre for henne nå når Ekornmora satt på. ”Linge-linge-linge” klang bjellene. Over berg og dal bar det. Så fikk de øye på en lysning lengre fremme på veien.
Der trodde de Jula måtte bo, og banket på døra. ”Kom inn”, sa det. Det var revene som bodde der. ”God kveld”, sa gutten, og spurte om det var der Jula bodde. ”Vi tror Jula har forsovet seg i år”. Det trodde Revemora også. Hun var også ferdig med alt til jul. Både baking, slakting og soping av gulvet var unnagjort. Og reveungene sprang høyt og lavt, men Jula var ikke kommet der heller. ”Vi skal av gårde å vekke Jula nå”, sa gutten. Dette ville Revemora være med på også. Så hun tok på seg den store røde pelsen med den lange bustete halen med hvit tupp. Revemora fikk stå på den andre meien på sleden.
Nå ble det veldig tung for musa. Det var bare så vidt bjelleklangen hørtes en og annen gangen: ”Linge-linge”.
Men så kom de inn på en tømmervei, og da gikk det lettere. ”Linge-linge-linge-ling”, sang i det bjellene, mens de dro over store myrer og inn i skogen igjen, langt og lenger enn langt.
Da fikk de plutselig øye på en lysning inne i skogen. Og der sto det et hus. Veggene var av sjokolade, vinduene av drops, murpipa av lakris og døra av karamell. Alle sammen stilte seg foran døra og banka på. Døra gikk opp av seg selv, og der satt Julemannen og sov. Det fløt med julegaver alle steder, på bord, benker og på gulvet. ”Å nei, å nei”, sa Julemannen, ”jeg har forsovet meg”. ”Så bra at dere kom og vekte meg”. ”Dere får bare reise i forveien, så kommer jeg etter straks jeg har fått pakket sammen alle julegavene”, sa Julemannen.
Og nå bar det raskt tilbake samme veien som de kom. Det var lettere å dra sleden for musa nå når hun hadde sledeveien å løpe etter. ”Linge-linge-linge-ling” sang det i bjellene.
Etter en stund kom de dit Reven bodde, og nå måtte de bli med inn å smake på julematen. De fikk pølser i alle fasonger, svinesteik og kalverull og mye, mye mer. Reveungene var så glade og yre for at det snart var jul at de løp rundt i revehiet i pur glede.
Så ønsket gutten, nissen og Ekornmora alle revene GOD JUL, og kjørte videre gjennom skogen. Sleden lettet mye nå når den store Revemora var gått av. ”Linge-linge-linge-ling”, sang det i bjellene.
Da de kom fram til ekornene, måtte de være med inn å smake på julematen der også. Der var det selvsagt nøtter av alle slag. Og så var det småbrød som sirupssnipper, goro, smultringer, fattigmenn, jønnbrød, kromkaker og mange andre sorter, både kjente og ukjente. Ekornungene ble helt i ekstase de også, da de fikk høre at Jula snart kom, og de dansa og hoppa og spratt høyt og lavt rundt omkring.
Så ønsket gutten og nissen alle ekornene GOD JUL, og kjørte hjemover igjen. Nå var sleden så lett at musa sprang fort, og bjellene klang så lyst og lett: ”Linge-linge-linge-ling”.
Men rett før de kom hjem kjørte de inn i en stor haug med snø og veltet. De falt ut av sleden, og rullet rundt og rundt og kom nesten bort i snøen.
Da hørte gutten at faren hans ropte på han: ”Nå må du våkne og komme ned fra loftet, for nå er jula kommet”. Det viste seg at gutten hadde drømt alt sammen.
Snipp, snapp, snute, så var juleeventyret ute.
Hehe, “Pekaill”?!? Det måtte jeg slå opp, og fant at det er målet de snakker på Averøya! Kanskje ikke så rart at det ble mange dialektvarianter på Nordmøre, med mange øyer og store avstander? En slektning fra Aure hører forskjell på bymålet i Kristiansund og Frei-dialekt, imponerende.
Hvis man vil prøve å lage jennbrø, og mangler jernet; søk etter “avlettjern”, som jeg tror er det offisielle navnet. Bloggforfatteren ovenfor her har nok rett, disse jernene er veldig vanskelige å få tak i. Mange vil kjøpe, ingen vil selge.
Et lite bakeri i Hallingdal, Leveld Lefsebakeri, lager noe som heter “rummebrød”, som jeg lurer på er noe av det samme. Denne løvtynne og sprø delikatessen stekes på takke og skjæres i snipper. Første gangen jeg bestilte vegret bakeriet seg for å sende, de var helt sikre på at rummebrødet ville bli til smuler under transporten. Men godt pakket inn i masse avispapir gikk det bra!
Så fint at du oversatte eventyret til “vanlig norsk”, Tove-Lise!. Da blir det nok tilgjengelig for mange flere, selv om vi som har en viss tilknytning synes det er herlig å lese det på dialekt! :-)
Hei Tove-Lise,jeg har lest de fleste av dine bidrag å det er mange fine tanker og refleksjoner du har. Jeg vil derfor her fra Stjørdalen ønske deg ET RIKTIG GODT NYTT ÅR! Jeg ser med glede fram til nye skildringer, vi trenger slike positive bidrag, særlig etter det året med det tragiske som skjedde 22. 07. Det er 77 grunner til å håpe på at det nye året ikke vil bli husket for noe lignende som dette året vi nå er iferd med å avslutte vil bli husket for. Du må få med noe trøndersk til slutt " Du må itj fårrå nålles " Godt nytt år.